Konklusjoner av undersøkelsene knyttet til Danske Bank-avdelingen i Estland

Undersøkelsene i Danske Banks filial i Estland som ble lansert høsten 2017, har nå kommet til det punktet hvor styret kan presentere konklusjonene. Undersøkelsene omfatter en grundig undersøkelse av kunder og transaksjoner i perioden fra 2007 til 2015 og en undersøkelse av hendelsen, herunder om ledere og ansatte, medlemmer av styret eller styret har tilstrekkelig oppfylt sine forpliktelser. Danske Bank har tidligere konkludert med at banken ikke var tilstrekkelig effektiv for å forhindre at filialen i Estland ble brukt til hvitvasking av penger i perioden fra 2007 til 2015.  

Undersøkelsene har blitt ledet av advokatfirmaet Bruun & Hjejle, og deres rapport om porteføljen av utenlandske kunder i Danske Banks estiske filial er vedlagt denne pressemeldingen. I denne forbindelse sier styreleder Ole Andersen:

"Banken har ikke klart å leve opp til sitt ansvar i denne saken. Dette er skuffende og uakseptabelt, og vi beklager på det sterkeste til alle våre interessenter - ikke minst våre kunder, investorer, ansatte og samfunnet generelt. Vi erkjenner at vi har en oppgave foran oss i å gjenvinne deres tillit. Det er ingen tvil om at problemene knyttet til den estiske filialen var mye større enn forventet da vi startet undersøkelsene.

Undersøkelsens funn peker på noen svært uakseptable og ubehagelige forhold i vår estiske filial, og de peker også på at en rekke kontroller på konsernnivå var utilstrekkelig omkring virksomheten i Estland. Det er viktig for oss at vi nå har avdekket hva som skjedde. Videre er vi forpliktet til å bruke rapporten som grunnlag for fortsatt læring og forbedring. Vi vil understreke at denne saken ikke reflekterer den banken vi ønsker å være. Vi tar oppgaven med å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger veldig alvorlig, og vi gjør og vil gjøre alt som trengs for å sikre at vi aldri befinner oss i samme situasjon igjen. "

Om undersøkelsene

Undersøkelsene har vært svært grundige og omfattende. Omfanget av undersøkelsene dekker ca. 15 000 kunder og 9,5 millioner betalinger. Det er undersøkt rundt 12 000 dokumenter og mer enn 8 millioner e-postmeldinger, og over 70 intervjuer har blitt gjennomført med nåværende og tidligere ansatte og ledere, blant annet medlemmer av konsernledelsen og styremedlemmer. Totalt har ca. 70 personer jobbet heltid på undersøkelsene.

Undersøkelsene er forankret i styret og ledet av det eksterne advokatfirmaet Bruun & Hjejle for å sikre at informasjonen som er samlet, gjennomgått og vurdert, er tilstrekkelig objektive. Etterforskerne fikk et fullstendig mandat til å undersøke alt og alle de har funnet relevant.

Vi har holdt relevante myndigheter oppdatert underveis og vi deler og vil fortsette å dele alle relevante funn med dem. Etter i dag fortsetter vi å sende rapporter til myndighetene når vi fullfører de resterende delene av undersøkelsene. Selv om deler av undersøkelsen ennå ikke er fullført, har vi nå nok innsikt til å presentere funnene og ta de nødvendige konsekvensene.

Vi er ikke i stand til å gi et nøyaktig estimat av omfanget av mistenkelige transaksjoner. På dette tidspunkt har vi gått gjennom 6 200 kunder – med fokus på de som først har truffet de fleste risikoindikatorer. Nesten alle disse kundene har blitt rapportert til myndighetene.

Ut over dette vil det være en viss informasjon som vi ikke har lov til, eller ikke kan avsløre.

Nøkkelfunn - årsaker og ansvarlighet

Basert på konklusjonene fra undersøkelsene vi presenterer i dag, samt årsaksanalysen som ble utført i fjor, ser det ut til at det var flere grunner til at saken utviklet seg som den gjorde. De inkluderer:

  • en rekke store mangler i bankens styrings- og kontrollsystem gjorde det mulig å bruke Danske Banks filial i Estland til mistenkelige transaksjoner
  • I lang tid, fra da vi kjøpte Sampo Bank i 2007 til vi avsluttet kundeporteføljen i 2015, hadde vi et stort antall utenlandske kunder i Estland som vi aldri burde hatt, og at de gjennomførte store mengder transaksjoner som aldri burde ha skjedd
  • kun en del av de mistenkelige kundene og transaksjonene ble historisk rapportert til myndighetene selv om flere burde ha vært rapportert
  • generelt hadde den estiske filialen ikke nok fokus på risikoen for hvitvasking av penger, og filialledelsen var mer opptatt av prosedyrer enn av å identifisere faktisk risiko
  • de estiske kontrollfunksjonene hadde ikke en tilfredsstillende grad av uavhengighet fra den estiske organisasjonen
  • at filialen opererte uavhengig av resten av konsernet med egen kultur og systemer uten tilstrekkelig kontroll og ledelsesfokus fra konsernet
  • det er mistanke om at det har vært ansatte i Estland som har bistått eller samarbeidet med kunder
  • det har vært gjort feil på ledelsesnivå i flere konsernfunksjoner
  • det var flere eller mindre alvorlige indikasjoner i løpet av årene, som ikke ble identifisert eller reagert på eller eskalert til et nivå som kunne forventes av konsernet
  • som et resultat var konsernet for sene til å realisere problemene og rette feilene. Selv om en rekke tiltak ble iverksatt på det tidspunktet, er det nå klart at det var for lite og for sent

Av undersøkelsene av kunder i Estland kan følgende fremheves:

  •  Undersøkelsen identifiserte totalt rundt 10 000 kunder som tilhører den utenlandske porteføljen. For å sikre at alle relevante aspekter er dekket, omfatter undersøkelsen totalt rundt 15.000 kunder med ikke-hjemmehørende egenskaper i Estland (det vil si ytterligere 5000 kunder).
  • De rundt 10.000 kundene gjennomførte totalt rundt 7,5 millioner utbetalinger.
  • De rundt 15.000 kundene gjennomførte totalt rundt 9,5 millioner utbetalinger.

For alle kunder som omfattes av undersøkelsen, rundt 15 000 kunder, utgjorde den totale betalingsstrømmen rundt 200 milliarder euro.
Til nå har undersøkelsen analysert totalt 6 200 kunder som er funnet som de mest risikofylte. Av disse har det store flertallet blitt funnet å være mistenkelig. At en kunde har blitt funnet å ha mistenkelige egenskaper, betyr ikke at det er grunnlag for å vurdere alle betalinger som den aktuelle kunden var involvert i å være mistenkelige. Samlet sett forventer vi at en betydelig del av betalingene er mistenkelige.

Ansvarlighet og konsekvenser

Når det gjelder individuelt ansvar, har det blitt fastslått at en rekke tidligere og nåværende ansatte, både på estisk side og på konsernnivå, ikke har oppfylt sine rettslige forpliktelser som inngår i deres ansettelse i banken. Som ledd i undersøkelsene har styret, styrets medlemmer og et stort antall ledere blitt vurdert av advokatfirmaet Bruun & Hjejle. 

Ledelsen har tatt alle nødvendige skritt i forhold til ansatte og ledere involvert i Estland og Danmark i form av blant annet advarsler, avskjedigelser, tap av bonusutbetalinger og rapportering til myndighetene, men vi kommenterer ikke dette på individnivå. De fleste av disse ansatte og ledere er ikke lenger ansatt hos Danske Bank.

Bruttoinntektene skal overføres til en uavhengig stiftelse

Da banken ikke kan gi et nøyaktig estimat av mengden mistenkelige transaksjoner som er gjort av kunder i den utenlandske porteføljen i Estland i perioden, har styret besluttet å donere bruttoinntektene fra kundene i perioden fra 2007 til 2015, som anslås til 1,5 milliarder danske kroner. I den utstrekning dette ikke blir konfiskert av myndighetene, vil bruttoinntektene overføres til et uavhengig stiftelse, som skal opprettes for å støtte tiltak for å bekjempe internasjonal økonomisk kriminalitet, inkludert hvitvasking av penger, både i Danmark og i Estland. Stiftelsen vil bli opprettet uavhengig av Danske Bank og ha et uavhengig styre.

Forbedringer i AML- og complianceområdet i Danske Bank

"Mens det alltid vil være ting som trenger og kan forbedres, når det gjelder bekjempelse av økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger, er vi på et helt annet sted i dag enn når hendelsene som ble undersøkt, fant sted i Estland. Hendelsene i Estland var på ingen måte representative for den generelle tilstanden i banken på den tiden. Det var noen svært spesifikke problemer som tillot problemene å eksistere og utvikle seg, som skissert i grunnårsaksanalysen og undersøkelsene som presenteres i dag. Vi har adressert disse konkrete problemene", sier Ole Andersen.

Les rapporten